syvendedesembertotusenogni

Jeg merker at det er litt vanskelig å holde tritt med FlatEric, men når man er travel med andre ting i tillegg så flyr tida. Man har jo trossalt et kjernekraftverk å ta seg av.

Jeg prøver i alle fall mitt beste, og når det ikke går, så jukser jeg det til på en eller annen måte. Slik som nå.

God kveld.

sjettedesembertotusenogni

femtedesembertotusenogni

fjerdedesembertotusenogni

Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står og det blir like fint å jobbe som å danse.

- Jeg visste det.

you.journey.slow

Jopsu Ramu (born 1982)

tredjedesembertotusenogni

Det blåser fortsatt... Håper det gir seg snart så jeg kan få litt ferie. Og kaken lager ikke seg selv den heller.

andredesembertotusenogni

Enda ikke noe nytt fra FlatEric, det må bety at han koser seg. Mens jeg sitter her i denne forblåste kjelleren og fortøyer dokumentmapper og skrivepulter.

førstedesembertotusenogni

Skostørrelse teller. Og ulsokker ruler.

Det sa mannen på trikken.

trettiendenovembertotusenogni

Honninggraut til øra.

Hva skjer i Januar?

Så du elgen?

tjueniendenovembertotusenogni

Det var en gang en kald tiger med lilla sokker som nøs. Han bodde i et tre, ikke så langt fra butikken. Men da han nøs så flyttet butikken seg litt lengre unna. Dette gjorde tigeren litt mer ensom. Det var ingen som var gode nok til å klatre til at han kunne få besøk heller. Og nede på bakken så følte ikke tigeren seg trygg. Dessuten så ville han ikke slite på de fine sokkene sine.

Men plutselig en dag så landet det en fugl på inngangsgreina til tigeren. Denne fulen hadde ikke sokker, men votter. De var oransje. Tigeren lurte på om det ikke var vanskelig å fly med votter, men turte ikke spørre. Han tenkte at det kom han vel til å få svar på når fuglen en gang måtte fly videre.